Flere av artiklene i årboka for 2024 har tema knyttet til viktige historiske begivenheter. Det er for eksempel 60 år siden Strinda ble en del av byen, og 80 år siden tusener av tvangsevakuerte lands- menn fra Finnmark og Nord-Troms møtte et dårlig forberedt mottaksapparat i Trondheim. Årets bok forteller ellers om levekår, infrastruktur og næringsvirksomhet i by og bygd, og trekker fram personer og enkelthendelser vi mener fortjener en plass i vårt kollektive minne.
Kjøp av boka kan gjøres ved å klikke her.
Her er et kort sammendrag av årets bok:
Rognli, en fortelling om et hus i Strinda Del 2: 1914–2024
Berit Høyem og Ivar Sognlis artikkel på sidene 7– 47 er en fortsettelse av artikkelen deres i årboka for 2023, som fortalte historien om dragevillaen fra 1880-tallet fram til familien Høyems overtakelse av Rognli i 1914. De to artiklene gir til sammen en enestående dokumentasjon av hvordan liv er levd og bygninger er blitt ivaretatt på Rognli i et Lade i stadig utvikling.
Tvangsevakueringen i 1944, en mors beretning
Inger Liv Landes gripende bok om familiens opplevelser høsten 1944 presenteres i Ingvald Sivertsens artikkel på sidene 48–56 som årbokas markering av at det er 80 år siden befolkningen i Finnmark og Nord-Troms ble tvangsevakuert og Hitlers bruk av «den brente jords taktikk» la Norges nordligste landområder øde. Familien Lande var blant de ca. 15 000 tvangsevakuerte som kom sjøveien til Trondheim og reiste videre derfra.
«En moden frukt i byens fang?» Strindas veg mot storkommunen
Ola Svein Stugus artikkel på sidene 57–70 fokuserer på det politiske spillet som førte til at Strinda, Byneset, Tiller og Leinstrand i 1964 ble slått sammen med Trondheim. Etter et tilbakeblikk på tidligere byutvidelser viser Stugu hvordan bykommunens behov og regjeringens ønske om rasjonell samfunnsstyring førte fram til sammenslåingen.
Da ordfører Johan Dahle fikk Filmavisen til Strinda
Per Mehus tar i sin artikkel på sidene 71–87 utgangspunkt i at Strindas siste ordfører, Johan Jakobsen Dahle, sørget for at nesten alle landets kinoer høsten 1961 viste et innslag som skulle vise at Strinda var i sterk vekst. Artikkelen reflekterer over strategien som kommunens siste ordfører synes å ha hatt for å gi Strinda et best mulig utgangspunkt foran en antatt uunngåelig sammenslåing med byen.
Da det meste som kunne gå galt, ikke gikk galt, Førerløst fly på vill ferd
Unn Sissel Nedlands artikkel på sidene 88–93 er uten tvil denne årbokas morsomste bidrag. Artikkelen beskriver og kommenterer det som skjedde 1. juni 1953, da et av NTH flyklubbs småfly helt på egen hånd tok av fra landingsstripa på Lade flyplass og etter en tur ut over fjorden prøvde å lande på middagsbordet til familien Pettersen i Stjørdalsveien 13. Svært mye kunne gått galt, men i dag framstår begivenheten som et artig innslag i soloflyvningens historie.
Landskapshagen på Rognli, en reise i tiden
I en vakkert illustrert artikkel på sidene 94 –122 redegjør Berit Høyem og Ivar Sognli for hvordan den store engelskinspirerte landskapshagen rundt husene på Rognli på Lade er blitt ivaretatt og formet fram til i dag. Artikkelen beskriver utviklingen av hagen, med stauder, nyttevekster, busker og trær i en periode på rundt 140 år.
Strindheimlæreren og lyrikeren Astrid Krog Halse, meldalsdikt og tonesettinger
Astrid Krog Halses sønn Helge Halse forteller i sin artikkel på sidene 123–135 om morens liv og litterære virksomhet. Hennes dikt inspirerte mange musikere til tonesettinger, og i Helge Halses vakkert illustrerte artikkel gjengis utvalgte tekster med opplysninger om tilgjengelige innspillinger på Spotify. Astrid var født og oppvokst i Meldal, men bodde på Strindheim i over 50 år.
Gründarar i glas: Jon J. Siem og nevøen Andreas L. Riis
Per Jordhøy forteller i sin artikkel på sidene 136–142 om glassmestrene Jon J. Siem og nevøen Andreas L. Riis. Siems firma opphørte i 1918, mens Riis’ etablering som glassmester i 1872 ble starten på det Jordhøy beskriver som et nasjonalt forretningsimperium. Artikkelen forteller om driftige innflyttere med pågangsmot og evner til samhandling, og gir et tidsbilde av en trønderhovedstad i rivende utvikling.
Landbruk og levekår i Strinda fram til 1860-åra
Erik Stenvik setter i sin artikkel på sidene 143–165 søkelyset på gårdsdrift og levekår i Strinda gjennom 1700-tallet og fram til 1860-åra. Med fire «gårdsbesøk» dokumenteres tilstanden først på gårdene Nedre Jervan og Sundland med matrikkelen fra 1723 som kilde, og deretter forholdene på Moholt Østre og Tunga 140 år senere. Gode bilder og fyldige bildetekster gir Stenviks artikkel ytterligere liv og faglig tyngde.
Gatedåp på Bakkaunet og Rønningsbakken i 1932. Hvem ble oppkalt, hvorfor og hvordan?
Ingvald Sivertsens artikkel på sidene 166–181 handler om Strindas første gatedåp, og forteller om Strinda formannskaps valg av historiske personer som skulle få sine navn knyttet til gater og veier på Bakkaunet og Rønningsbakken. Artikkelen forteller om de oppkalte personene, og redegjør innledningsvis for bruken av betegnelsene «gate» versus «vei», og for stat og kommuners valg mellom skrivemåtene «veg» og «vei».
Strindaslektene, Hvordan finne fram?
I en artikkel på sidene 182–183 redegjør Strinda historielags dataansvarlige, Sture Thorgaard, for bruken av historielagets database «Strindaslektene», som per i dag inneholder mer enn 14 000 personnavn. Databasen er utviklet av Thorgaard, og gjør det mulig å finne fram til slektskapsforhold mellom personer som har hatt sitt liv og virke i Strinda og Trondheim.
