Forord
Per Mehus
forteller i en artikkel om hvordan frigjøringen ble feiret på Trondheim Torg 17. juni 1945, med «offentlig frihetsdans» utenfor politistasjonen i Hornemansgården. Til sprakende musikk fra høyttalere og med kommunal velsignelse fikk byens innbyggere svinge seg i dansen sammen med britiske marinesoldater og norske polititropper. Gleden var stor, men noen mente tiltaket var usømmelig og rent ut forkastelig.
Per Inge Hønnås og Ingvald Sivertsen
har på vegne av årboka hatt flere samtaler med en av Strindas ganske få nålevende etter fem år i nazistenes fangeleirer i Sentral-Europa. Møtene med Chana Arberman er grunnlaget for en artikkel som i tekst og bilder gir et riss av det Chana og hennes familie ble utsatt for under og etter andre verdenskrig.
Terje Hellbergs
artikkel redegjør for Cissi Kleins oppvekst på Kalvskinnet fram til hun bare 13 år gammel ble sendt til gasskammeret i Auschwitz. Høsten 2025 flyttet Cissi Klein videregående skole inn i sitt nye skolebygg på Falkenborg. Hellbergs artikkel viser hvordan minnet om Cissi Klein blir ivaretatt gjennom skolens undervisning, og og redegjør for det forpliktende verdivalget som oppkallingen innebærer.
Ingvald Sivertsens
rtikkel om Johanna Matheson har fokus på søstrene Mathesons og an- dre norske kvinners innsats i motstandskampen under andre verdenskrig, og på den skjebnen kvinnene fikk i fengsler og fangeleirer. Samtidig gir fortellingen anledning til å sette søkelyset på familien Mathesons rolle i byens næringsliv og på den tilknytningen Johanna og Thora Matheson hadde til Strinda.
Frode Lindgjerdet
inviterer i sin artikkel årbokas lesere med på en vandring fra nord til sør i det som en gang gikk under navnet Snaustrinda, på utkikk etter minner fra de tyske okkupantenes aktiviteter i området. Artikkelen gir et godt utgangspunkt for interessante spaserturer.
Erik Stenvik
tok i årgang 2024 fatt på et tilbakeblikk på utviklingen av jordbruksbygda Strinda fra de tidligste tider til kommunesammenslåingen i 1964. I fjor gikk dette tilbake- blikket fram til midten av 1800-tallet. I årets bok fullfører han fortellingen med historien om landbruket i Strinda de siste hundre årene av herredets historie, ikke minst om hvordan teknologisk utvikling førte til nye redskaper og nye driftsmåter.
Øivind Stenviks
artikkel forteller om Ranheim fabrikkers kaianlegg og tømmerbasseng i Ranheimsfjæra, og om arbeidet som foregikk der. Restene av kaianlegget ser vi fra Ladestien ved Ranheim kirke, dette er et industrielt kulturminne. Lesing av artikkelen bør følges opp med et besøk på stranda ved kaianlegget, «Tømmerstranda», og på Ranheim Bydels Museum på Ranheim stasjon, vanligvis åpent hver søndag.
Finn Bjørgum
gir i sin artikkel en oversikt over alle tiltakene som er gjort for å beskytte Jonsvatnet som drikkevannskilde for Trondheim, Malvik og Melhus kommuner. Det blir redegjort for konflikter mellom ulike interessenter som har ønsket å nyttiggjøre seg vannet, som Ranheim Fabrikker i sin tid hadde eneretten til. Tiltakene har ført til en betydelig bedring av kvaliteten på drikkevannet, som er blant Norges beste.
Ivar Sognli
gir oss i den første av to artikler den fantastiske historien om hvordan skredder- svennen Peder Østlund fra Trondhjem ble Norges første verdensmester i hurtigløp på skøyter i Davos vinteren 1898. Sognlis andre artikkel presenterer Peder Østlund som «trønderen som revolusjonerte skøytesporten», og redegjør for Østlunds skøytekarriere.
Per Mehus
markerer i to artikler at Charlottenlund Sportsklubb (CSK) fyller 80 år i 2025, mens Sportsklubben Falken runder 100. CSK kom før sommerferien ut med en gedigen jubileumsbok redigert av Siri Sæther, og artikkelen om klubben er en «bokanmeldelse», der både klubben og boken får rosende omtale.
I artikkelen om Falken Sportsklubb tar Per Mehus for seg klubbens begynnelse og tidligste år, og forteller om «verdens mestvinnende skøytetrio», bestående av Sverre Farstad, Henry Wahl og Hjalmar Andersen, med «verdens beste skøytetrener», Karl Margido Brechan. Det er all grunn til å gratulere hundreåringen, som også for tida er landets dominerende klubb innen skøytesprint, med mange løpere på høyt internasjonalt nivå.
Jens Fredrik von der Lippes
artikkel om Falkenborg gård på Strindheim er først og fremst en interessant beskrivelse av den store lystgårdens historie. Dernest argumenterer forfatteren for at den store og ruvende utbyggingen ved Falkenborg viser manglende respekt og evne hos Trondheim kommune når det gjelder å ta vare på byens kulturminner på en verdig måte.
Per Mehus
tar i en artikkel opp tråden fra tidligere årbokartikler om såkalt «sanering» av eldre trehusbebyggelse på 1960- og 1970-tallet. Søkelyset blir satt på NTHs forvaltning av de gamle arbeiderboligene rundt Gløshaugen. Bystyret var ifølge byantikvaren besatt av
«rivningsfeberen», og artikkelen dokumenterer hvordan aksjonskomiteen «Uredd» gikk på barrikadene og til slutt vant kampen for å forsvare beboernes interesser.
