Birger Sivertsen forteller en ellevill historie om strindingen Guttorm Sand som ble hans oldefar, smuglerkongen Ole Erviks, salgssjef i store områder under forbudstiden. Guttorm Sand var eneste sønn av den svært så kjente Anton Julius Sand, som var sjef på Reitgjerdet sykehus i utallige år, og ordfører i Strinda blant annet. Dr. Sands vei er oppkalt etter ham.
Eivin Røskaft slår fast at kornkråka er Strindas nasjonalfugl, og han er vel også vår største spesialist på dem. Han går grundig til verks når han følger den triste utviklingen de siste årene med en stadig mindre bestand, og på Strinda skyter blokkene i været på det som har vært kornkråkas matfat.
Astrid Åkra og Steven Crozier skriver om Camphill Rotvoll som mange ikke kjenner. Det er hva gården Nedre Rotvoll brukes til i dag. Vi tror mange vil besøke gården etter å ha lest den fascinerende artikkelen.
Linda Bjørgan i NRK gir oss mediahusets nesten 40 års historie på Tyholt. Det er også like mye historie om 40 års medieutvikling, og nå er mesteparten flyttet til hypermoderne lokaler i Holtermannsvegen. En lang og svært minnerik tid på Tyholt er snart over.
Bjørn Aksdal tar for seg en liten bit av Strindas musikkhistorie, og avslører «Halling fra Strinden», noe som de fleste ikke har hørt om. Han forteller også om den gamle langeleiken han har, som i lengre tid ble eid av familien Jenssen på Grilstad gård.
Thomas Sylta gir et innblikk i Strindas siste kolonialbutikker før kjedene tok over, og at det fantes flere KBS vil kanskje komme som en overraskelse på mange. Vi får også vite hva navnet kolonial kommer fra, og han åpner døra for en svunnen tid mange av oss husker så godt.
Rosanna Matthäus og Terje Hellbergs artikkel har overskriften «Der livet begynte – og ofte tok slutt», og de skriver naturligvis om Strinda sykehus, der både denne redaktøren og den forrige begynte livet sitt. En veldig spennende historie om et sykehus alle strindinger hadde et forhold til.
Birger Sivertsen har samlet spenstige setninger i alle årbøkene fra 2002, og håper at noen synes det er så interessant at de kjøper en eller flere bøker fra historielagets lager.
Asbjørn Henrik Barlaup har vært daglig leder for Stiftelsen Voll gård i en årrekke, og forteller den fascinerende historien om den høyst levende gården med de mange aktivitetene. Han får også tydelig frem hvor viktig en slik gård er – midt i en storby. Her vil nok mange få seg noen overraskelser.
Jostein Hansen og Anne Karin Nilsen informerer om henholdsvis Fjøsgruppa og Strinda frivillighetssentral som begge holder til på Voll gård. For de fleste er dette ukjent, og det er meget interessant å lese hva de driver med.
Frode Stensrud med familie som selv eide Leangen gård en periode, tar for seg gårdens lange historie og mange eiere frem til Trondheim kommune kjøpte den i 1964. De siste eierne, Ingeborg og Kristoffer Stensrud var også eierne av Britannia hotell, noe som kanskje er nytt for noen.
Terje Hellberg tar for seg Drivstua gartneri som har vært i kontinuerlig drift siden 1947. Dette er en spennende fortelling om den dyktige familien Hogstad, som gjennom tre generasjoner med hardt arbeide og tøffe målsettinger, ikke bare har overlevd gartnerdøden, men også vokst seg større.
Trude Gry Haram Skylstad skriver om hagelagene i Strinda og Trondheim. Hun skriver spennende og engasjert, og gir oss forklaringen på at det ikke finnes noe Strinda hagelag lenger.
Karl Edvin Hagen skrev en flott historikk til Nardotun grendelags 40-års jubileum i 1994. Den tar for seg husene nederst i Dybdahlsveien, og beskriver slitet de hadde med å få bygget seg et hjem på begynnelsen av 1950-årene. En enorm dugnadsånd som imponerer stort, men det spørs om Strinda kommune imponerte da de krevde at minst halvparten skulle være strindinger. Dette er en historie som mange av oss kjenner til.
Eirik Liens artikkel heter «Grend i grenseland ». Han vokste nemlig opp i en liten snipp av Strinda kommune med bare 20 bolighus, og gir en grundig innføring i både område, oppvekst og forholdet til Trondheim. For mange blir det mye ny og interessant informasjon.
Birger Sivertsen skriver om Den Nordenfjeldske blindeskolen på Gløshaugen, en ukjent historie for de aller fleste.
Stein Arne Sæther har en glimrende artikkel om Singsaker gård, som lå i Strinda. Han tar også for seg byggeperiodene, og vi skjønner at dette er spennende lesning når overskriften er «Bispedrengen og aksjemegleren som skapte bydelen Singsaker».
