Jan Habberstad
Formann i Strinda Historielag ønsket forsamlingen velkommen til årets bokslepp og presenterte årets Redaksjonskomité.
Redaksjonskomitéen
Redaksjonskomitéen fik stor heder for Årboka 2022. Fra vestre ser vi Per Mehus, Unn Sissel Nedland, Hilde Fyksen Berg, Jan Åge Habberstad, Knut L. Vik og Ingvald Sivertsen.
Publikum møtte opp i et stort antall
Andreas Glimstad
Andreas Glimstads artikkel om Valsetbakken forteller om «en liten gård som etter hvert fikk en rik og variert historie». Forfatteren vokste opp på Valsetbakken da det var husflidsskole der. Han gir oss mange personlige minner og skisserer stedets historie fra 1821 og fram til våre dager. Husflidskolens bygninger ble oppført av tyskerne under krigen til rekonvalesenthjem for tyske flygere. I Valsetbukta var Trondheims sjøflyhavn for rutefly mellom Bergen og Tromsø 1936-39, og reserveflyhavn på 1950-tallet.
Erik Jondell
Han gir i sin artikkel om «Fiskerhytten» interessant informasjon om en tidligere arbeiderbolig like ved Ladestien. Huset ble bygget som del av fabrikkanlegget Lysholmsminde i 1801, og forfatteren forteller husets historie fram til i dag.
Ingvald Sivertsen
Ingvald Sivertsens artikkel om asylene på Strinda og i Trondheim gir et riss av den norske sinnssykeomsorgens historie siden Magnus Lagabøtes tid som bakgrunn for en omtale av institusjoner, pasienter og personale på Rotvoll, Østmarka og Reitgjerdet fram til ca. 1930.
Per Mehus
Per Mehus’ artikkel forteller historia om de mer enn 250 år gamle Strinda-skulpturene i den såkalte "Nordmandsdalen" i Fredensborg slottspark på Sjælland i Danmark. "Strindingene" inngår i en samling av 60 skulpturer av vanlige norske bønder og fiskere, uthogd i full størrelse i gotlandsk sandstein. Denne historia er i dag stort sett glemt, både i Norge og Danmark. De detaljerte "klærne" på skulpturene er de eldste kildene vi har til bygdefolkets klær i i arbeid og fest i Norge. De ble viktige modeller da bunadene ble utformet på slutten av 1800-tallet. Statuene ble satt opp i en periode på 1700-tallet der Norge ble styrt av eneveldige konger i København. Hva innebar det å være en dansk koloni i nord, og hva kunne være enevoldskongens motiver for å plassere en skulptur av en bondekone og en tømmerhogger fra Strinda i kongens slottspark? Hva kan de to strindingene i stein fortelle oss om Strinda på 1700-tallet? Og endelig: Betyr det noe for oss i dag at Trondheim sa nei til å få kona og tømmerhoggeren heim?
Steinar Imsen
Steinar Imsens artikkel er en saklig, lett humoristisk beretning om hvordan samfunnstopper i bygd og by på 1600-tallet kunne bruke rettsvesenet i sine personlige konflikter. I 2021 skrev han en årbokartikkel der han forklarte hvordan betegnelsen "Strinda» har vært brukt opp gjennom tidene, innenfor rettsvesen, forsvar og kirkeordning. En repetisjon av denne artikkelen kan være en god forberedelse til lesning av årets, der Strinda fogderi er rammen rundt en spennende og fantasieggende artikkel der utgangspunktet er at en ung kvinne er død under det mange anså for å være mistenkelige omstendigheter. Historien har stoff i seg til en kriminalroman, men er blitt noe helt annet.
Ragnhild E. Lande
Ragnhild E. Lande skriver om «Bryggen» på Ringve, «et ensomt hus på jordet mellom Ringvebukta og Olav Engelbrektssons alle». En akvarell av huset pryder omslaget på årboka, og artikkelen forteller husets historie tilbake til 1700-tallet, da Wessel-familien på Ringve drev et vertshus der.
Terje Jonsson
Et godt bilde av en bydel i sterk vekst og aktive menighetslemmer som maktet å realisere drømmen om et kirkebygg med rom til ulike aktiviteter for unge og gamle, også utenom de rent kirkelige.
Knut L. Vik
Han forteller i sin artikkel om «Fabrikken ved Ringve» i Ringvebukta, etablert og eid av Richard Knoff, eier av Ringve gård. En takstforretning fra 1874 eller 1875 forteller om fabrikkens bygninger, hvilke maskiner som var installert i fabrikken og hva som ble laget der. Det var en trevarefabrikk hvor det ble laget tretønner, «plugger», skobunner og fyrstikker. Takstforretningen forteller om en bestyrerbolig «utvendig bekledt med takspon». Dette tyder på at dette er samme hus som nå kalles Sponhuset.
Fabrikken hadde en kort levetid da Knoff gikk konkurs i 1876.
Knut L. Viks artikkel «Strinda i NTNUs bildesamling» gir en kort presentasjon av bildesamlingen og viser bilder fra 1800-tallet og tidlig 1900-tall fra historielagets område.
I tillegg ble 2 artikler presentert:
Joar Tranøys artikkel om Omstreifermisjonens samarbeid med Strinda vergeråd gir en rystende beskrivelse av den «barneredningen» som innebar at mange taterbarn ble skilt fra sine foreldre og plassert hos fosterforeldre eller i barnehjem, der alt ble gjort for at foreldrene ikke skulle ha kontakt med dem. Hans artikkel ble presentert av Per Mehus.
Tore Sæthers artikkel om Bergheim amfi ved sameiets 20-års jubileum i 2022 har en historisk innledning skrevet av Ingvald Sivertsen, som også presenterte artikkelen på boksleppet. Som en kuriositet kan det nevnes at den første lederen i Bergheim Amfi, Arve Tranøy, var far til forfatteren av årbokas artikkel om Omstreifermisjonen og Strinda vergeråd.
Kunstneriske innslag
Sigmund Aasjord
Sangeren Sigmund Aasjord framførte, til akkompagnement av Randi Tvete Vik, først Alv Schiefloes revyvise «Den der katta», og deretter en arie fra Mozarts «Don Giovanni». Det store spennet mellom de to innslagene har sin forklaring i at visa fra revyteateret Hjorten ble satt i sammenheng med Ingvald Sivertsens artikkel om asylene, og arien med den tiden da
«Nordmandsdalen» i Per Mehus’ artikkel ble bygget.
Randi Tvete Wik
Hun var en ypperlig akkompagnatør.
Hun fortalte også om komponisten Johan Daniel Berlin og spilte hans "Menuett i G-dur" .
