| Rognli, en fortelling om et hus i Strinda, del 1: 1880–1914 |
| Ivar Sognli og Berit Høyem gir på sidene 7 til 34 en unik presentasjon av dragevillaen Rognli like ved Ringve, og forteller om menneskene som har bodd der, fra tomta ble bebygd på 1880-tallet og fram til familien Høyem overtok eiendommen i 1914. Fortellingen fortsetter i årboka for 2024. |
| __________ |
| Anna Tibell Hegert |
| Randi Tvete Vik forteller i sin artikkel på sidene 35 til 36 om Anna Tibell Hegert. Hun ble født i 1891, og vokste opp som nummer fire i en søskenflokk på åtte i familien Brekke på Rognli. Anna bosatte seg som voksen i Malmø, og ble en av Sveriges mest berømte sangerinner i 1920- og 1930-årene. |
| __________ |
| Strinda i gamle tider |
| Inge Øfstengs notater fra kåserier han holdt for skoleklasser på 1980-tallet gir en oversikt over gårdene på Snaustrinda, og et interessant innblikk i strindingenes dagligliv i mellomkrigstiden. Artikkelen, på side 37 til 58, er redigert av familien, som også har bidratt med bilder. |
| __________ |
| Strindens Aktietelefonselskab. Telefon for Strinda |
| Knut L. Viks artikkel redegjør for hvordan Strinda fikk telefon ved at det ble opprettet et privat telefonselskap i 1896. Artikkelen, på side 59 til 72, er en spennende fortelling om utviklingen fram til at sentralene på Veiskillet, Ranheim og Jonsvatnet ble overtatt av Telegrafverket i 1938 og automatisert i 1948. |
| __________ |
| Gatenavn i Trondhjem fram til 1925 |
| Ingvald Sivertsens artikkel, side 73 til 91, tar for seg gatenavn i Trondhjem fram til 1920-årene, og viser særlig hvordan Henrik Mathiesens navneforslag ga mange av byens gater navn etter historiske personer som skulle minne folk om byens, regionens og landets ærerike fortid. |
| __________ |
| Noen minner fra skoletida på Berg skole i årene 1938 – 1942 |
| Sven Hestmann og hans familie er kjent for mange av årbokas lesere takket være Ivar E. Stavs artikler i årbøkene for 2011 og 2020. Årets artikkel av Sven Hestmann, side 92 til 99, inneholder gode minner og artige historier fra skoletiden hans på Berg skole i årene mellom 1938 og 1942. |
| __________ |
| Trønderbunaden 100 år – hva skjedde med Strindadrakten? |
| Per Mehus’ artikkel, side 100 til 123, markerer hundreårsjubileet for Trønderbunaden. Artikkelen forteller historien om hvordan initiativtakerne til den nye bunaden tenkte, og hvordan denne ideen ble realisert. Dette arbeidet kan ha hatt konsekvenser for Strindadrakten, tegnet av J.F.L. Dreier rundt 1800. |
| __________ |
| Skogsarbeider Marie Gunnersen og børsemaker Martin Skulbørstad |
| Andreas Glimstads artikkel, side 124 til 138, er et nøkternt riss av livshistorien til to imponerende hverdagshelter fra Jonsvannstraktene; skogsarbeider Marie Gunnersen og hennes kjæreste Martin Skulbørstad. Deres bevisste verdivalg og enkle levesett gir grunn til beundring og ettertanke. |
| __________ |
| Borettslaget Gartnerhaugen på Østmarka |
| Åsa Rones Gullvåg og Ole Risbøl forteller om «Hjem for pensjonerte sykepleiersker på Østmarkneset, og om utviklingen fram til dagens borettslag. Artikkelen, på side 139 til 160, gir et interessant innblikk i sykepleierskenes «kår og kall», og redegjør for livet på Gartnerhaugen fra 1800-tallet til i dag. |
| __________ |
| Skrinet med det rare i |
| Erik Stenviks bildeartikkel på side 161 til 174 handler om Studentersamfundets runde hus på Vollan, som sto ferdig i 1929. Ved et lykketreff sikret Stenviks far seg en gang på 1960-tallet et skrin med 38 diapositiver på glassplater innpakket i treull, og det er disse lysbildene fra årene 1929 til 1931 som har gjort denne enestående artikkelen mulig. |
| __________ |
| På siste side i årboka står historielagets minneord over æresmedlemmene Randi Moxness og Jan Paul Breida, som gikk bort i 2023. |
| __________ |
